Det sitter millioner av mennesker over hele kloden og gjør verden til et bedre sted å være.

Helt gratis. Og helt anonymt.

Nei, jeg tenker ikke på de som gir penger til humanitært arbeid. Ei heller de som aktivt arbeider frivillig med alt fra menneskerettigheter, partipolitikk eller idrett.

Nei, dette handler om Open Source. Som for eksempel Linux og Wikipedia. Det beste oppslagsverket for de aller fleste behov, i alle fall i mitt liv. Wickipedia og andre åpne plattformer er ikke et resultat av et mediehus sin brilliante strategier eller proprietære teknologi. Åpne plattformer blir skapt av eksperter, profesjonelle amatører og folk flest med peiling på ett eller annet.

Hvorfor? Det starter vel med misnøye med det eksisterende samt et nydelig fravær av grådighet.

Godtfolk skaper i disse dager veldig attraktive tjenester som de mer enn gjerne - det er faktisk hele poenget - med hvem som helst, uten å få verken anerkjennelse eller betaling. Jeg mener den mest undervurderte effekten av informasjonssamfunnet er folks kreativitet basert på muligheter internettet har skap men aldri planla.

Verden, her definert som alle typer tanker, produkter og tjenester, blir ikke lenger skap av en elite. De blir skapt av oss. Folket. Verdens borgere. Og vi bidrar ikke bare fordi vi kan. Vi gir av oss selv fordi vi vil. Denne altruismen er kjærkommen i en tid der det hersker en frykt for at den digitale tidsalder skal utvikle seg til å bli et følelsesmessig iskaldt samfunn uten trygge mellommenneskelige relasjoner. Når folket byr verden på sin kompetanse skaper det flere interessante forhold. Ikke bare styrker det demokratiet. Det flytter makt ved å utfordre gamle strukturer. Men enda viktigere er det kanskje at det beviser noe mange av oss har ment lenge;

Intellektuell altruisme en ren "act of love". På samme måte som mange kvinner historisk sett har latt hensynet til alle andre gå foran hensynet til seg selv - for på den måten å leve et uselvisk liv der egen lykke direkte korellerer med hvor mye en har bidratt til andres lykke .

I vår egen tid kommer dette til utttrykk når en god far overfører ekstra kjærlighet til sin sønn ved å koke et egg og legge det i tomatsuppen (en dårlig far beriker ikke posesupper med egne tanker). Intellektuelle altruisme betyr i praksis at en amatørekspert på lysforurensing skrive anonymt inn relevante fakta om dette økende problemet i wickipedia.

En del smartinger i enkelte marketingmiljøer har funnet ut/ bestemt seg for at intellektuell altruisme uten videre skal inngå i begrepet "customer driven innovation" eller cdi, om du vil ha en tbf (trebokstavsforkortelse) til i ditt vokabular. Dette er risikabelt. Vips så skal denne skaperkraften og godheten ledes, styres, kontrollere og evalueres.

Hvorfor ikke la folket holde på? Bransjen vil tidsnok finne en måte å kapitalisere på dette uten å korrumpere det hele.

Jeg er ikke redd for informasjonssamfunnet takket være blant annet dette.

Min eneste frykt er at medie og kommunikasjons bransjen skal utbytte folket. Gjøre de moderne altruistene til nyttige idoter, papirtigre og marionetter, Jeg vil med dette oppfordre marketing miljøer til å forstå drivkreftene bak dette fenomenet fremfor å misbruke det.

Brøken til intellektuell kapital har vært uløselig knyttet til hvor mange, eller retter sagt - hvor få som innehar en gitt type kompetanse. I fremtiden derimot, vil IK måles i andeler, altså jo høyere andel, jo bedre er det. Kompetanse er ikke lenger strengt definert eller begrenset i form av ressurser. Innen akademia snakkes det om "global collective intelligence".

Jeg elsker det ordet. Og jeg heier på det prosjektet

Marx tåler vel en parafrasering;

Folket har fått makten over produksjonsmidlene. Folket eier den intellektuelle kapitalen.