Ida er The missing Link.
Hei. Jeg heter Ida. Jeg er en medieinvestering. Jeg står i medieplanen på lik linje med en helside i VG eller en Superboard sentralt i Tigerstaden. Jeg er vår social media manager. Det betyr at jeg gjennomfører alle våre aktiviteter i sosiale medier. Og min lønn står oppført under mediebudsjettet vårt. På lik linje med grp og pcc.
Jeg blir evaluert etter en romi-modell som alle andre medieinvesteringer. Og jeg gleder meg til å gå på jobben hver dag.
Sånn har det blitt, kan man snart si.
Og godt er det, vil jeg si.
Men hva vil det si?
Ida er ?the Missing Link?.
Hun er løsningen på problemet alle virksomheter har i dag.
Hvordan skal vi håndtere omtalerevolusjonen? Hvordan skal vi jobbe med sosiale medier? Hvordan skal vi sikre at vår stemme blir hørt? Hvordan skal vi være positivt tilstede i våre kunders liv? Hvordan skal vi drive pr og informasjonsarbeid i den moderne medievirkeligheten?
Omtalerevolusjonen, tenker du. Hvor da? På Googlemaps.com På GuleSider.no. På Tripadvisor.com. Overalt hvor omtale finnes. Og de blir det flere og flere av. Ikke bare muligheter for å gi eller få omtale, men ikke minst interesse for å gi ris eller ros.
Ris? Det vil du helst unngå, ikke sant. Public spanking er jo bare for spesielt interesserte. Men ros vil du ha. Jo mer jo bedre. Det finnes mye forskning på området, og mye tyder på at du har lite å frykte hvis du ikke har lav moral og setter holdning ut i handling. Fornøyde kunder er innpå 10 ganger mer trolig til å rose deg i sosiale medier enn sine misfornøyde medborgere.
Du tenker kanskje at det er enda godt at dette bare finnes i sosiale medier og de som ikke bruker det ikke blir eksponert for dette.
Feil.
Innhold fra sosiale medier er viktig ift søkeresulater i søkemotorer. Det påvirker rangering og førsteinntrykk. Mye mer enn du tror. Både nå og fremtiden. Derfor er ikke omtalerevolusjonen et fenomen i sosiale medier. Derfor er sosiale medier noe alle på den ene eller andre måten må ta på alvor.
Som om ikke det var nok. En bedrifts ansatte bliri sterk grad av omtale av egen bedrift i sosiale medier. Ros gir selvtillitt som bedrer prestasjoner som øker lønnsomhet og styrker lojalitet. Ris kan gi det motsatte dersom ikke virksomheten håndterer det ålreit. Ikke la jakten på det beste bli det nest bestes verstes fiende.
Ida blir booket av til både kampanjer og for å sørge for aktivitet og synlighet i mediebildet, helt uavhengig av kampanjer. Som Ida fortalte deg for et øyeblikk siden. Hun gleder seg til å gå på jobben hver dag. De ukene hun ikke jobber kveld, da. For dette er jo skiftarbeid. Det skjønner du, ikke sant?
Nå er det vakstskifte. Ikke bare for Ida, men for alle virksomheter i Norge.
Jeg blir evaluert etter en romi-modell som alle andre medieinvesteringer. Og jeg gleder meg til å gå på jobben hver dag.
Sånn har det blitt, kan man snart si.
Og godt er det, vil jeg si.
Men hva vil det si?
Ida er ?the Missing Link?.
Hun er løsningen på problemet alle virksomheter har i dag.
Hvordan skal vi håndtere omtalerevolusjonen? Hvordan skal vi jobbe med sosiale medier? Hvordan skal vi sikre at vår stemme blir hørt? Hvordan skal vi være positivt tilstede i våre kunders liv? Hvordan skal vi drive pr og informasjonsarbeid i den moderne medievirkeligheten?
Omtalerevolusjonen, tenker du. Hvor da? På Googlemaps.com På GuleSider.no. På Tripadvisor.com. Overalt hvor omtale finnes. Og de blir det flere og flere av. Ikke bare muligheter for å gi eller få omtale, men ikke minst interesse for å gi ris eller ros.
Ris? Det vil du helst unngå, ikke sant. Public spanking er jo bare for spesielt interesserte. Men ros vil du ha. Jo mer jo bedre. Det finnes mye forskning på området, og mye tyder på at du har lite å frykte hvis du ikke har lav moral og setter holdning ut i handling. Fornøyde kunder er innpå 10 ganger mer trolig til å rose deg i sosiale medier enn sine misfornøyde medborgere.
Du tenker kanskje at det er enda godt at dette bare finnes i sosiale medier og de som ikke bruker det ikke blir eksponert for dette.
Feil.
Innhold fra sosiale medier er viktig ift søkeresulater i søkemotorer. Det påvirker rangering og førsteinntrykk. Mye mer enn du tror. Både nå og fremtiden. Derfor er ikke omtalerevolusjonen et fenomen i sosiale medier. Derfor er sosiale medier noe alle på den ene eller andre måten må ta på alvor.
Som om ikke det var nok. En bedrifts ansatte bliri sterk grad av omtale av egen bedrift i sosiale medier. Ros gir selvtillitt som bedrer prestasjoner som øker lønnsomhet og styrker lojalitet. Ris kan gi det motsatte dersom ikke virksomheten håndterer det ålreit. Ikke la jakten på det beste bli det nest bestes verstes fiende.
Ida blir booket av til både kampanjer og for å sørge for aktivitet og synlighet i mediebildet, helt uavhengig av kampanjer. Som Ida fortalte deg for et øyeblikk siden. Hun gleder seg til å gå på jobben hver dag. De ukene hun ikke jobber kveld, da. For dette er jo skiftarbeid. Det skjønner du, ikke sant?
Nå er det vakstskifte. Ikke bare for Ida, men for alle virksomheter i Norge.
Du er Robinson
Du blir en bedre markedsfører av finanskrisen, ikke sant?
Forestill deg at du er på en øy. En øy med fantastisk natur. En øy med en inkluderende kultur. En øy med innbyggere som på en eller annen måte er vevet sammen i uformelle nettverk eller familiære bånd. En passe stor øy med et velfungerende samfunn. Ser du det for deg? En øy med virksomheter som driver med produkter og tjenester som gjør at innbyggerne på øya dekker sine behov og ønsker samt får realisert en og annen drøm. Et deilig sted, ikke sant?
Lukk øynene. Forestill deg at du blir ansatt som markedssjef i en bedrift på denne øya. Du har erfaring med markedsføring fra et annet samfunn. Et samfunn der bedrifter hadde en annen holdning til sin kulturelle geografi, økonomiske marked og sitt eksistensgrunnlag - sine betalende kunder. Et marked der mennesker er redusert til forbrukere. Forbrukere som i mangel av noe viktigere og drive med bruker brorparten av sin våkne tid og nesten alle sine penger på et tilsynelatende meningsløst prosjekt: shopping. Shopping av opplevelser, mote, vin, interiør, spa, kaffe latte og sukkerfri tyggegummi.
Mitt poeng er at vi, i dette samfunnet, ser på folk som forbrukere, ikke innbyggere. Vi ser på mennesker som målgrupper, ikke samfunnsmedlemmer. På øya jeg fikk deg til og forestille deg er det annerledes, og det burde vi la oss inspirere av.
Ideen til min kommentar denne gang fikk jeg av Seth Godin. Som Seth sier; ?on an island, every interaction counts, everey customer is precious?.
Ser du konsekvensen av dette? Ser du hvilke implikasjoner dette synet har på vårt samfunns markedsføring?
Det finnes knapt markeder som er preget av at tilbudet er en knapp faktor. De som er så heldige og oppleve det, vet at det er en temporær situasjon. Nuvel. Tilbake til saken.
Det er ikke et ubegrenset antall mennesker i dine målgrupper.
Sannheten er at det er etterspørselen som er knapp.
Folket er den knappe faktoren!
Tilbudet er ubegrenset, og dette skaper på den ene siden en konkurransesituasjon som er ment å komme folket i et samfunn til gode, spesielt i form av pris og kvalitetsutvikling. På den andre siden skaper uten tvil det endeløse tilbudet et samfunn preget av overflod mer enn en perfekt balanse mellom tilbud og etterspørsel, slik flere håpet et fritt marked skulle regulerer det hele. Når tilbyderne som regel er mer like enn ulike, blir virkemiddelbruken mindre kundefokusert ? og mer konkurransepreget. Sagt på en annen måte; mindre markedsorientert.
Nå er markedet for mange preget av stagnasjon eller reduksjon. Etter tiår med sammenhengende vekst er det fristende å spekulere litt. Det som i samfunnsøkonomien kalles paretoptimalitet , er en markedssituasjon er ressursene ikke kan omfordeles slik at noen får det bedre ? uten at noen får det verre. Og det er god situasjon. Det betyr at ressursene er optimalisert. Det motsatte, altså et samfunn der noen får det bedre uten at andre får det verre, er en uønsket situasjon. Den er suboptimal.
Tenk på øya igjen. Tenk på Norge. Tenk på ditt marked. Har det vært suboptimalt frem til finanskrisen? Jeg vil hevde det. Er det nærmere optimalt nå? Jeg tror kanskje det. Blir du en bedre markedsfører I den situasjonen vi befinner oss i? Jeg er sikker på det.
Jeg vil at du skal reflektere litt over hvordan du ville drevet din virksomhet og dens markedsføring på en øy. Knaker det nå? Jeg håper virkelig det.
Ikke nok med det. Jeg vil også at du skal tenke gjennom om din virksomhet egentlig har livets rett på den øya. Sliter du nå? Jeg håper inderlig ikke det.
Jeg gir meg ikke med det. Jeg vil gjerne at du sier til deg selv ?På en øy der alle er vevet sammen på den ene eller den andre måte er alle sidene ved en bedrifts omdømmet sentralt. Og - Alle interaksjoner teller. Alle kunder er verdifulle. Min rolle som markedsfører er å skape verdier for menneskene på denne øya. Jeg skal fortjene folks tillit og respekt.?
På en øy kan du gå hjem fra jobben men ikke ansvaret. Dine kunder er du vevet sammen med på den ene eller den andre måten. Du kan ikke gjemme deg. Du kan flykte, men ikke komme tilbake. Du må tenke annerledes enn det mange I dette samfunnet gjør.
Jeg avslutter med Seths ord; alle markedsførere er nå på en øy.
Forestill deg at du er på en øy. En øy med fantastisk natur. En øy med en inkluderende kultur. En øy med innbyggere som på en eller annen måte er vevet sammen i uformelle nettverk eller familiære bånd. En passe stor øy med et velfungerende samfunn. Ser du det for deg? En øy med virksomheter som driver med produkter og tjenester som gjør at innbyggerne på øya dekker sine behov og ønsker samt får realisert en og annen drøm. Et deilig sted, ikke sant?
Lukk øynene. Forestill deg at du blir ansatt som markedssjef i en bedrift på denne øya. Du har erfaring med markedsføring fra et annet samfunn. Et samfunn der bedrifter hadde en annen holdning til sin kulturelle geografi, økonomiske marked og sitt eksistensgrunnlag - sine betalende kunder. Et marked der mennesker er redusert til forbrukere. Forbrukere som i mangel av noe viktigere og drive med bruker brorparten av sin våkne tid og nesten alle sine penger på et tilsynelatende meningsløst prosjekt: shopping. Shopping av opplevelser, mote, vin, interiør, spa, kaffe latte og sukkerfri tyggegummi.
Mitt poeng er at vi, i dette samfunnet, ser på folk som forbrukere, ikke innbyggere. Vi ser på mennesker som målgrupper, ikke samfunnsmedlemmer. På øya jeg fikk deg til og forestille deg er det annerledes, og det burde vi la oss inspirere av.
Ideen til min kommentar denne gang fikk jeg av Seth Godin. Som Seth sier; ?on an island, every interaction counts, everey customer is precious?.
Ser du konsekvensen av dette? Ser du hvilke implikasjoner dette synet har på vårt samfunns markedsføring?
Det finnes knapt markeder som er preget av at tilbudet er en knapp faktor. De som er så heldige og oppleve det, vet at det er en temporær situasjon. Nuvel. Tilbake til saken.
Det er ikke et ubegrenset antall mennesker i dine målgrupper.
Sannheten er at det er etterspørselen som er knapp.
Folket er den knappe faktoren!
Tilbudet er ubegrenset, og dette skaper på den ene siden en konkurransesituasjon som er ment å komme folket i et samfunn til gode, spesielt i form av pris og kvalitetsutvikling. På den andre siden skaper uten tvil det endeløse tilbudet et samfunn preget av overflod mer enn en perfekt balanse mellom tilbud og etterspørsel, slik flere håpet et fritt marked skulle regulerer det hele. Når tilbyderne som regel er mer like enn ulike, blir virkemiddelbruken mindre kundefokusert ? og mer konkurransepreget. Sagt på en annen måte; mindre markedsorientert.
Nå er markedet for mange preget av stagnasjon eller reduksjon. Etter tiår med sammenhengende vekst er det fristende å spekulere litt. Det som i samfunnsøkonomien kalles paretoptimalitet , er en markedssituasjon er ressursene ikke kan omfordeles slik at noen får det bedre ? uten at noen får det verre. Og det er god situasjon. Det betyr at ressursene er optimalisert. Det motsatte, altså et samfunn der noen får det bedre uten at andre får det verre, er en uønsket situasjon. Den er suboptimal.
Tenk på øya igjen. Tenk på Norge. Tenk på ditt marked. Har det vært suboptimalt frem til finanskrisen? Jeg vil hevde det. Er det nærmere optimalt nå? Jeg tror kanskje det. Blir du en bedre markedsfører I den situasjonen vi befinner oss i? Jeg er sikker på det.
Jeg vil at du skal reflektere litt over hvordan du ville drevet din virksomhet og dens markedsføring på en øy. Knaker det nå? Jeg håper virkelig det.
Ikke nok med det. Jeg vil også at du skal tenke gjennom om din virksomhet egentlig har livets rett på den øya. Sliter du nå? Jeg håper inderlig ikke det.
Jeg gir meg ikke med det. Jeg vil gjerne at du sier til deg selv ?På en øy der alle er vevet sammen på den ene eller den andre måte er alle sidene ved en bedrifts omdømmet sentralt. Og - Alle interaksjoner teller. Alle kunder er verdifulle. Min rolle som markedsfører er å skape verdier for menneskene på denne øya. Jeg skal fortjene folks tillit og respekt.?
På en øy kan du gå hjem fra jobben men ikke ansvaret. Dine kunder er du vevet sammen med på den ene eller den andre måten. Du kan ikke gjemme deg. Du kan flykte, men ikke komme tilbake. Du må tenke annerledes enn det mange I dette samfunnet gjør.
Jeg avslutter med Seths ord; alle markedsførere er nå på en øy.
Lidls testamente
Lidl etterlater seg ikke noe av verdi annet enn læringen vi alle kan ta av alle feilene de gjorde: Du kan ikke komme her og komme her.
Jeg aner ikke hva de ansvarlige i Lidl tenkte da de bestemte seg for å etablere seg i Norge. ?I Norge er de amatører i matvarebransjen. Vi er proffe i Tyskland og flere andre land. Derfor vil vi vinne?. Øh. Neppe. Kanskje de resonnerte slik: ?I Norge er mat dyrt. Vi selger billig mat. La oss legge Norge for våre føtter med noe helt nytt: skikkelig lave priser!?. Jeg håper ikke det, men er redd at tampen brenner. Eller enda verre: I Norge har de altfor få butikker der det er mat å få kjøpt. Altfor få, har de i Norge. Eller kanskje de var litt mer sofistikerte og så for seg en lysende fremtid basert på ?tyske butikker i Norge med forsøksvis unike verdiøkende butikkopplevelser basert på minimalistiske selvbetjeningsforretninger der kunden kan bli kjent med nye merkevarer og produkter hvor lav kvalitet og lav pris er mye viktigere enn medarbeidernes rettigheter og trivsel.?
En av mine beste ?brand positioning statements? så langt, om jeg får si det selv.
Hvordan tror du de tenkte?
Norsk dagligvarebransje er tilnærmet perfekt konkurranseorganisert. Bare se på markedsandelene. Det er noen få veldig store som konkurrerer om å være markedsleder. Det er noen tydelige utfordrere som med ulike strategier gjør dagligvarehandelen i Norge mer skjerpet og litt differensiert. Det er tydelige segmenter og stadige forbedringer innenfor de fleste av konseptene. Det er en langsiktig orientert dynamikk som sikkert for mange fremstår som en ikke videre innovativ bransje. Men endringene har vært mange, og store. Og flere kommer. Og kjedene i Norge er temmelig bra på å takle disse endringene ut ifra forutsetningene, synes jeg. Den eneste som ikke ser ut til å finne seg helt til rette, er svenske Ica. Det er spennende å se hvordan de igjen og igjen prøver nye strategier for å vinne store markedsandeler.
Hvis du er enig med meg i at hver og en av disse (unntatt ICA) har et tydelig eksistensgrunnlag og en definert rolle, er du kanskje også enig i at Lidl aldri spilte noen rolle.
Hvilken rolle skulle det ha vært?
Her er det vi har lært av Lidl:
Ikke kom her og kom her uten en eller flere av følgende:
Norge har gitt Lidl avskjed på grått papir. Ingen gråter fordi Lidl må gå. Ikke engang de ansatte, tipper jeg. De får sikkert arbeid i en annen kjede der de i tillegg får lov til å være venner med kollegaer (Lidl heiet ikke akkurat på noe som kunne minne om vennskap eller relasjoner på jobben), og hvor de slipper å jobbe til etter julematen står på tallerkenen på selveste julaften. (Ja, Lidl hadde litt lenger åpent den dagen, og det måtte de ansatte bare finne seg i.) Jeg vet ikke hva du mener, men jeg er av den bestemte oppfatning at det ikke er verdt å sløse bort så mye tid, penger, arbeidsplasser og spalteplass på å skremme opp Norsk merkevare eller dagligvarebransje. Det er rett og slett uøkonomisk. Og veldig politisk korrekt. Vil du skremme, holder det jo lenge å si Moms. Bø!
Og nå er de ute av Sverige og. Hah!
Jeg aner ikke hva de ansvarlige i Lidl tenkte da de bestemte seg for å etablere seg i Norge. ?I Norge er de amatører i matvarebransjen. Vi er proffe i Tyskland og flere andre land. Derfor vil vi vinne?. Øh. Neppe. Kanskje de resonnerte slik: ?I Norge er mat dyrt. Vi selger billig mat. La oss legge Norge for våre føtter med noe helt nytt: skikkelig lave priser!?. Jeg håper ikke det, men er redd at tampen brenner. Eller enda verre: I Norge har de altfor få butikker der det er mat å få kjøpt. Altfor få, har de i Norge. Eller kanskje de var litt mer sofistikerte og så for seg en lysende fremtid basert på ?tyske butikker i Norge med forsøksvis unike verdiøkende butikkopplevelser basert på minimalistiske selvbetjeningsforretninger der kunden kan bli kjent med nye merkevarer og produkter hvor lav kvalitet og lav pris er mye viktigere enn medarbeidernes rettigheter og trivsel.?
En av mine beste ?brand positioning statements? så langt, om jeg får si det selv.
Hvordan tror du de tenkte?
- At dagligvarebransjen i Norge, med Coop, Norgesgruppen, Reitan og Co., er dovne og mette og lette å slå?
- Eller at det norske folk vil at de skal bli slått?
- Av en omstridt tysk kjede?
- Som selger melk som er holdbar i to år?
Norsk dagligvarebransje er tilnærmet perfekt konkurranseorganisert. Bare se på markedsandelene. Det er noen få veldig store som konkurrerer om å være markedsleder. Det er noen tydelige utfordrere som med ulike strategier gjør dagligvarehandelen i Norge mer skjerpet og litt differensiert. Det er tydelige segmenter og stadige forbedringer innenfor de fleste av konseptene. Det er en langsiktig orientert dynamikk som sikkert for mange fremstår som en ikke videre innovativ bransje. Men endringene har vært mange, og store. Og flere kommer. Og kjedene i Norge er temmelig bra på å takle disse endringene ut ifra forutsetningene, synes jeg. Den eneste som ikke ser ut til å finne seg helt til rette, er svenske Ica. Det er spennende å se hvordan de igjen og igjen prøver nye strategier for å vinne store markedsandeler.
Hvis du er enig med meg i at hver og en av disse (unntatt ICA) har et tydelig eksistensgrunnlag og en definert rolle, er du kanskje også enig i at Lidl aldri spilte noen rolle.
Hvilken rolle skulle det ha vært?
- Den som skremte Rimi-Hagen?
- Den som presset Orkla?
- Den som gjorde Norge til et hyggeligere sted å handle?
- Den som alle heiet på, men som ikke fikk det til?
Her er det vi har lært av Lidl:
Ikke kom her og kom her uten en eller flere av følgende:
- En synlig og sympatisk ledelse
- Et mer attraktivt vareutvalg som presenteres delikat
- Et effektivt og ålreit serviceopplegg
- Et markedsføringskonsept som gjør at folket forstår hvorfor kjeden finnes og at den fortjener livets rett
- En god tilgjengelighet og gjerne fremtidsrettede distribusjonsløsninger
Norge har gitt Lidl avskjed på grått papir. Ingen gråter fordi Lidl må gå. Ikke engang de ansatte, tipper jeg. De får sikkert arbeid i en annen kjede der de i tillegg får lov til å være venner med kollegaer (Lidl heiet ikke akkurat på noe som kunne minne om vennskap eller relasjoner på jobben), og hvor de slipper å jobbe til etter julematen står på tallerkenen på selveste julaften. (Ja, Lidl hadde litt lenger åpent den dagen, og det måtte de ansatte bare finne seg i.) Jeg vet ikke hva du mener, men jeg er av den bestemte oppfatning at det ikke er verdt å sløse bort så mye tid, penger, arbeidsplasser og spalteplass på å skremme opp Norsk merkevare eller dagligvarebransje. Det er rett og slett uøkonomisk. Og veldig politisk korrekt. Vil du skremme, holder det jo lenge å si Moms. Bø!
Og nå er de ute av Sverige og. Hah!
Full forvirring i MedieNorge! Blir Norwegian.no kjøpt av Schibsted?
Definisjonen av begrepet medium er så avleggs at det skaper meningsløse begrensninger og unødvendige problemer for norske mediebedrifter og norske annonsører.
Hvis begrepet blir definert mer presist, samtidsorientert og fremtidsdyktig, vil vi få mer effektive medieinvesteringer på basis av bedre mediestatistikk, mer formålstjenlige forretningsmodeller og tydeligere mandater for norske markedssjefer.
Hovedproblemet med den totalt utdaterte definisjonen er at den fokuserer på mediebæreren, og ikke funksjonen eller rollen mediet har. La meg gi det et eksempel. En bok er ifølge norsk mediestatistikk et vaskeekte medium. Men e-postbaserte nyhetsbrev er ikke et medium. En cd er helt sikkert et medium, men et sosialt nettverk er det neppe.
Norwegian.no er heller ikke et medium. Det er en - øh - hjemmeside..
Fra nå av - og for all fremtid - vil "konseptet media" inkludere menneskelige relasjoner. Tygg litt på den. Lukt på den.
De viktigste og mest fremtidsdyktige mediene bygger på denne forståelsen. Og mange suksesser har blitt skapt i denne ånden.
Ingen av de siste 10-15 årenes medieinnovasjoner og bransjesensasjoner er tuftet på definisjonen som finnes i ordboka.
Og det er de færreste som annonserer på en hjemmeside, ikke sant? Men i et massemedium med drøye 500 000 unike brukere? Gjerne!
Oppslagsverkene sier i all hovedsak at "Ordet media blir særlig brukt om 'midlene som noe blir spredt igjennom', det vil si kommunikasjons- eller formidlingskanaler" (http://no.wikipedia.org/wiki/Medie).
Itunes er derfor per definisjon heller ikke et medium. Men Google er visst det. Begge er søkemotorer. En GPS er ikke et medium, men en mobiltelefon er visst det. Begge er bærere av kommunikasjonsteknologi og distributører av informasjon. Her er det altså ikke bare noe fullstendig galt med definisjonen, men like mye kaos i forståelse og praktisk bruk av terminologi.
Dersom du ikke allerede nå forstår hvilke enorme konsekvenser gapet mellom "definisjon" og "realitet" vil skape, skal jeg prøve å gi deg noen hint.
Fra nå av - og for all fremtid - vil "konseptet media" inkludere menneskelige relasjoner. Tygg litt på den. Lukt på den.
Fra nå av - og i alle fall så langt jeg makter å se - vil "ordet media" forståes som en arena for deltakelse. Føl fremtiden i den.
De viktigste og mest fremtidsdyktige mediene bygger på denne forståelsen. Og mange suksesser har blitt skapt i denne ånden.
Ingen av de siste 10-15 årenes medieinnovasjoner og bransjesensasjoner er tuftet på definisjonen som finnes i ordboka.
Google, Facebook, Msn, Twitter, YouTube, Yahoo, Myspace, Bebo og Ebay er alle medier. Men ikke bare det. De er medietjenester. Nå forstår du hva jeg mener.
Disse tjenestene er mediebaserte. Og de tvinger frem en ny definisjon av medier også i Norge. Men mest av alt er de tjenester. Media is the new service!
Jeg tillater meg med dette å fremme et forslag til ny definisjon av begrepet medium, og det er en konsekvens av alt arbeidet i prosjektet Vizeum trend lab, som jeg har ansvar for.
"Begrepet medium blir særlig brukt om plattformer, tjenester og arenaer for kommersiell påvirkning, kjøp og salg, mellommenneskelig dialog - samt skaping og formidling av kunstneriske uttrykk."
I dette legger vi i Vizeum åtte underkategorier: salgsmedier som for eksempel sportsnett.no, sosiale netteverk som for eksempel underskog.no, medietjenester som for eksempel itunes, redaksjonelle medier som for eksempel kampanje.com, kommunikasjonsmedier som for eksempel messenger, medieteknologi som for eksempel rss, underholdningsmedier som for eksempel Singstar og kunstneriske medier som for eksempel en bok.
Mange medier kombinerer ulike underkategorier effektivt og elegant.
Jeg har sett lyset: med denne definisjonen blir det enda bedre og mer helhetlige mediestrategier. Innsikten gir mer presis og mer brukbar mediestatistikk. Forståelsen gir markedssjefen større spillerom og et tydeligere mandat. Men like lite budsjett. Med dette perspektivet kan mediehusene bli mediehus og utvikle spennende tjenester ? og ikke bare fokusere på enda mer innhold.
La oss her og nå lage en gruppe som heter "vi som vil fjerne den gamle definisjonen av medium i Norge". Jeg orker ikke se en så tydelig manifestering av alt som er galt med offentlighetens forståelse av noe så viktig som medier. Vi snakker tross alt om den fjerde statsmakt.
I akademia er nye medier en disiplin som ligger mellom informasjonsvitenskap og medievitenskap, med innflytelse fra humanistiske disipliner. I lys av det du nå har lest, er vel ikke det så dumt. Faktisk vil jeg si at det er så lurt at det burde bli selve fundamentet for moderne medievitere av alle slag. Ikke sant?
Paal Fure, Vizeum
Ingen av de siste 10-15 årenes medieinnovasjoner og bransjesensasjoner er tuftet på definisjonen som finnes i ordboka. Takk og lov for det.